24.05.2015 klokken 21:48:26

Hvis du har lest prosjektbeskrivelsen, vet du at Smile of Dracula er et kunstprosjekt som tar sikte på å bevare folks meninger for ettertiden. I tillegg er dette et prosjekt som oppmuntrer til kreativ tenkning, for du er vel enig i at verden kommer til å være temmelig annerledes om tre hundre år. Det meste vil være forskjellig fra dagens samfunn, ikke minst måten å tenke på.

Så når fremtidens mennesker en dag leser meningene dine samt andres reaksjoner på det du skriver, kommer de til å sette stor pris på å få høre sannheten. Ikke den historien politikerne vil skrive, men historien om de små menneskene, og hvordan vi opplever dagens virkelighet. Skriv derfor det du har lyst til, og ikke vær redd for å være oppriktig. Kjærlighet, humor eller spøkelseshistorier; bare slipp deg løs, og la tastaturet knitre.

Ellers er jo spam et velkjent problem på internett, og dette kunstprosjektet har gjentatte ganger blitt spammet av kulturvandaler som ikke forstår et kvekk på norsk, men tydeligvis har sans for Viagra. For å forebygge dette, er det nå bare registrerte medlemmer som kan skrive innlegg her. På den annen side kan man fortsatt være anonym, da det er helt i orden å bruke fantasiadresser som aa@aa.aa eller donald@duck.www ved registreringen. Anonymitet respekteres helt og fullt.

Og hva mer skal jeg si? Takk for at du fant frem til dracula.no, og velkommen til dette fargerike kunstprosjektet, Kunstner.
Vennligst Logg inn eller Registrer.

Hjem Hjem Hjelp Hjelp Søk Søk Medlemmer Medlemmer Logg inn Logg inn Registrer Registrer


   Smile of Dracula
   Når livet blir for tungt
   Selvmord og tårene som blir igjen

   Når noen man bryr seg om tar livet sitt
« Forrige emne | Ingen emne »
Sider: 1  Svar Svar Varsling ved svar Varsling ved svar Send dette emnet Send dette emnet Skriv ut Skriv ut
   Forfatter  Emne: Når noen man bryr seg om tar livet sitt  (Lest 262 ganger)
Brian
Administrator
*****






   
Vis profil Hjemmeside E-post

Kjønn: male
Innlegg: 68
Når noen man bryr seg om tar livet sitt
« Lagt inn: 24.06.2012 klokken 14:57:44 »
Svar med sitat Svar med sitat Rediger innlegg Rediger innlegg

Ikke gråt, min venn...
 
...ikke gråt, for tårene dine er vene, blanke krystaller i sjelens regnbue som englene ser opp mot når regnet har gitt seg.

 
Som du kanskje vet, finnes det enkelte øyeblikk i livet som er så triste at alt det man vanligvis legger vekt på, raser sammen, og man sitter tilbake med en ufattelig følelse av tomhet mens tårene sakte renner nedover kinnene. Hvis også du føler det slik, skulle jeg ønske noen kunne være hos deg nå, stryke deg over håret, trøste deg og gi deg en varm, god klem.
 
For du har helt rett i at det føles uvirkelig når noen man kjenner, har tatt livet av seg; man nekter liksom å tro at det er sant. Så grunnen til at jeg skriver dette, er fordi ei ung jente sovnet inn for noen få dager siden, og skal jeg være oppriktig, føles det utrolig vondt. Likevel - for de som kjente henne litt kommer livet sakte til å gå videre, men for de som kjente henne bedre enn andre, kommer sorgen antagelig i større eller mindre grad til å prege resten av livet.
 
Ikke misforstå, jeg synes veldig synd på henne, og jeg skjønner hvor vondt hun hadde det, men det dypt tragiske er at et eller annet sted rundt i Norge finnes det enda ei jente som kommer til å forsøke å ta livet sitt i natt, eller kanskje imorgen. Derfor er det muligens på tide å slutte å se på selvmord som et tabu man enten nekter å snakke om (som mediene for det meste gjør), eller ubevisst forsøker å gjøre til noe annet enn det det egentlig er. Jeg vet ikke om dette er en riktig måte å si det på ettersom de aller, aller fleste som tar livet av seg, har det så vondt at de vil unnslippe smerten som preger livet deres, men her er iallfall noe jeg selv føler er en ærlig, usminket måte å beskrive selvmord på - med tanke på dem som blir igjen, enten det er snakk om søsken som lider, foreldre som må stelle blomstene på graven til barnet sitt, eller venner som sørger:
 
Å begå selvmord er å gi bort smerte og tårer i gave til dem som virkelig bryr seg om deg.
 
Kort og godt, for er det ikke slik det egentlig er når man ser tårene til dem som står ved graven...? Poenget er at ingen av oss lever alene; vi har alle to foreldre som måtte til for å få oss til denne verden, og selv om foreldrene svikter, vil det alltid finnes søsken eller venner som bryr seg mer om oss enn vi aner; jeg skjønner at det kan virke som om man bor på en øde øy avskåret fra omverdenen når man kommer i bestemte situasjoner og føler seg uendelig ensom, men slik er det ikke: Du er aldri alene; det finnes alltid noen som bryr seg om deg selv om han eller hun først kommer til å bli kjent med deg imorgen eller i neste uke.
 
Den største misforståelsen tror jeg kanskje ligger i uttrykket Dette er mitt liv, og hvis du ikke har noe imot det, kan jeg ta meg selv som et eksempel. Skal jeg være helt oppriktig, innrømmer jeg at det tidligere har vært perioder i livet mitt hvor jeg har vært så deppa og følt meg så bortkommen og nedfor at jeg har ønsket at jeg var død og seriøst vurdert selvmord, og bortsett fra at jeg kjenner tre andre som har tatt livet sitt, var jeg også nære ved å dø i en alvorlig bilulykke da jeg var 13, så døden er intet nytt for meg.
 
Og la oss nå tenke oss at jeg har det skikkelig vondt, noe som skjer av og til, og bestemmer meg for å avslutte dette livet for egen hånd. Hadde jeg virkelig gjort det, hadde jeg valgt noe annet enn piller og overdose, men siden dette bare er et tankeeksperiment, kan vi tenke oss at jeg får tak i medikamentene jeg trenger, spiser dem, skriver selvmordsbrev, og legger meg ned for å dø; blir søvnigere og søvnigere, og til slutt er det ikke lenger noen vei tilbake - jeg sovner inn for aller, aller siste gang, og blir funnet død et par dager etter. For dette er jo mitt liv, og om jeg velger å avslutte det, er det min egen beslutning, ikke sant?
 
Eller kanskje ikke...? For hadde du kunnet se inn i hjertene til dem som kjenner meg etter at de får nyheten om at jeg er død, hadde du sett mye sorg og smerte som ikke burde ha vært der, og da er spørsmålet: Hvorfor skal vennene mine ha det vondt på grunn av meg? Hvilken rett har jeg til å påføre dem skyldfølelse slik at de sitter igjen med utallige ubesvarte spørsmål om hva de kunne ha gjort annerledes?
 
Fordi mitt liv er ikke mitt, det er ikke min personlige eiendom jeg kan gjøre hva jeg vil med, enda det kan være lett å tro at det er slik. Hjertet mitt er ikke mitt lenger hvis du liker noe av det jeg har skrevet tidligere og bryr deg litt om meg - da har jeg allerede gitt bort en liten del av meg selv til deg, og dette kan jeg ikke ta tilbake. Jeg kan heller ikke ta tilbake alle smilene jeg har gitt bort; for hvert menneske som bryr seg litegrann om meg, eier jeg mindre og mindre av meg selv; hvis man skal sammenligne livet mitt med et aksjeselskap, eier jeg kanskje 20% selv, mens resten eies av deg og andre jeg har gitt en del av meg selv til gjennom ordene jeg skriver; vet ikke hvor mye av hjertet mitt du eier, men i likhet med andre har også du en andel i Brians Hjerte AS.
 
Og uansett hvor vondt jeg enn skulle ha hatt det - om jeg hadde tatt livet mitt hadde jeg såret deg fordi jeg allerede har gitt deg litt av meg selv, for som tidligere nevnt:
Å begå selvmord er å gi bort smerte og tårer i gave til dem som virkelig bryr seg om deg.
 
Livet er ingen dans på roser, heller ikke for meg, men jeg kan ikke gi bort smerte og tårer i gave til noen som bryr seg om meg; det kan jeg bare ikke. Derfor kommer jeg til å fortsette å leve til døden en dag banker på døren min og tar meg med, da kan jeg ikke lenger noe for det, men så lenge jeg lever, kommer jeg aldri til å ta livet mitt. Rett og slett fordi livet mitt er ikke mitt lenger.
 
Vær så god - her har du en liten bit av hjertet mitt, gjør nøyaktig hva du vil med den, men denne vesle biten du har fått av meg selv gjennom å lese disse ordene, har jeg allerede gitt til deg, og kan ikke noensinne ta den tilbake. En liten bit av hjertet mitt ligger foran deg nå, her er den. Vær så god.
Logget

Brian M. Janice
Sider: 1  Svar Svar Varsling ved svar Varsling ved svar Send dette emnet Send dette emnet Skriv ut Skriv ut

« Forrige emne | Ingen emne »



Smile of Dracula is powered by YaBB 1 Gold - SP1.
YaBB © 2000-2001,
Xnull. All Rights Reserved.