Alle vil være først og best, noe som også gjelder bygningene her i Oslo, der enkelte arkitekter tydeligvis er blinde for byens helhet. I 1960-årene ville man jevne Grünerløkka med jorden samt bygge motorvei gjennom Slottsparken, og vel er dagens arkitekter noe mer siviliserte, men ikke desto mindre er Oslo sentrum i mine øyne et skrekkeksempel på arkitektonisk kaos.
Eksempelvis begynner Karl Johans gate med Slottet, fortsetter med 1800-talls-arkitektur for å så, noen kvartaler lenger nede, gå over til et misfoster av et klokketårn, samt en blandig av stilarter som ikke ligner grisen ved Oslo S. Omtrent som å servere pølse med sjokaladepålegg, chili og hvitvin tilsatt tran. Alt på en gang. Og selv der utviklingen enda ikke har rasert byen, vil noe alltid stikke seg ut, som denne enslige byggekranen som etter alt å dømme vil vise at den er høyest. Ambisjoner er stikkordet.