Når alt kommer til alt, var høsten 2005 ingenting annet enn et glimt i evigheten, noe som var, men aldri kommer igjen. En tid som aldri vil bli noe annet enn en blek skygge i fortidens bunnløse avgrunn. Men da øyeblikket var der, og denne høsten var en del av livene våre, blomstret fargene og fylte dagene med håp. Før tiden gled forbi, og det som en gang var nåtid, ble minner. Hver eneste dag; hvert eneste øyeblikk fra høsten 2005 er gått tapt, og kan aldri gjenskapes i virkeligheten.